Skip to content

Niviaq Korneliussens tale ved modtagelsen Nordisk Råds litteraturpris

Om

Taler

Niviaq Korneliussen
Forfatter og prismodtager

Dato

Sted

Skuespilhuset, København

Omstændigheder

Niviaq Korneliussen modtog Nordisk Råds Litterraturpris 2021 for sin roman Naasuliardarpi med den danske titel Blomsterdalen, der handler om selvmord blandt Grønlands ungdom.

Tale

Jeg forsøgte at skrive en tale til mit lands ledere. Men det er som at snakke til en mur. Og det er jeg færdig med. 
Så den her tale er til dem, jeg skriver for. Til børn og unge derhjemme. I er grunden til, at jeg har fået den her pris. 

Vi har den højeste selvmordsrate i verden. I flere generationer har vi mistet rigtig mange, som kunne have været her endnu, som kunne have levet et langt liv. Og ikke kun 20, 15, 12 år gamle.

Vi har et system, der svigter jer gang på gang, når I har allermest brug for hjælp. De fratager sig ansvaret – et ansvar, som bliver pålagt jer, selvom I ikke ved, om I kan holde natten ud. 
Den her til jer, som finder styrken til at leve en ekstra dag, fordi I håber, at dagen i morgen bliver bedre, og at der måske denne gang er nogen til at tage vare på jer. 
Til jer, som lægen, som politimanden, som læreren, som politikeren, ikke længere tror på. 
Til jer, der er rædselsslagne, fordi jeres venner forsvinder, selvom jeres liv først lige er begyndt. 
Til jer, der bliver smidt ud af kollegiet, når I har forsøgt at tage jeres eget liv. Til jer, der føler jer grimme, uduelige og som en byrde. 
Til jer, der har lyst til at leve, men ikke længere kan magte det. 
Vi har et modbydeligt system, som tvinger jer til at vælge mellem liv og død.  Sandheden er, at vi voksne er ingenting uden jer, og at jeres plads i denne verden er den, der betyder allermest. 

Undskyld på vegne af alle de voksne, der er ansvarlige for jer, undskyld, fordi I alt for ofte er efterladt til jer selv. Til jer, som vi har mistet, og som vi ikke længere snakker om.

Det kan være, at selv de mest indflydelsesrige og magtfulde mennesker vender blikket den anden vej og håber, at det går væk af sig selv. Men I er her stadig, og vi er rigtig mange, der værdsætter jer og tror på jer. 

Så tak til alle jer unge, jeg har mødt på min vej. Tak, fordi I er så kærlige, så dygtige og så smukke. Tak, fordi I har tillid til mig. Det er en gave, som jeg har den største respekt for og aldrig vil tage forgivet. Jeg vil gøre alt i min magt at tale jeres sag, at være her for jer. Tak, fordi I holder ud, og tak fordi, I er til. Den her pris er takket være jer.

Kilde

Kilde

Manuskript modtaget fra taler

Kildetype

Digitalt manuskript

Ophavsret

Oversættelse

Niviaq Korneliussenip 2021-mi Nordisk Rådimit atuakkiani "Naasuliardarpimmi" nersornaatisimmat oqalugiaataa.

Nunatta siuttui oqalugiarfiginiarlugit allakkaluarpunga. Soorluli siuteqanngitsut. Tamanna taamaattumik unitsippara. Oqalugiaat una allaffigisannut pigitippara. Tassaasut Nunatsinniittut meeqqat inuusuttullu. Ilisserpiaat patsisaallusi nersornaatisivunga. 

Nunarsuatsinni imminortartut ataatsimut katikkaanni agguaqatigiissikkaannilu Nunatsinni amerlanerpaajupput. Kinguaariit ingerlaarneranni annaasavut amerlaqaat. 

Suli maaniissimasinnaagaluarput. Inuunerat takinerujussuusimasinnaagaluarpoq. 

Ukiut 20-vit, 15-nit aqqaneq marlulluunniit kisiisa angunagit. 
 
Pisariaqartitsinerpaaffissinni ikorfartuillutik sullissisussaagaluit ikiuullutik sumiginnartuarpaasi. Akisussaaffimmiit qimarratiginnittuarput ilissinnullu akisussaaffik tunniuttarlugu. Uffa unnuaq anigussanerluguluunniit nalugissi. 

Oqalugiaat ilissinnoorpoq. Ilissinnut ullormik ataatsimik inooqqinnissamik nukissaqartitaasunut. Isumaqarassi aqagu ulloq pitsaanerussasoq, immaqalu tamatumuuna kiisami ikiorneqassallusi. 

Ilissinnut, nakorsanit, politiinit, ilinniartitsisunit, politikkeriniillu upperiumaneqarunnaarnikunut. 

Ilissinnut, ersiortunut. Ikinngutisi peeruttuarmata naak inuunersi atsaat aallartikkaluartoq. 

Ilissinnut, imminoriarsimanersi patsisaalluni kollegiamiit anisitaanikunut. 

Ilissinnut, imminut ersinartutut isigisunut, atorfissaqanngitsutut oqimaalequtatullu misigisimasunut.  
Ilissinnut, inoorusukkaluarlusi nukissaalatsisunut. Tunniutiinnanngujoortunut. 

Inuiaqatigiittut artorsarnermi saaffigisinnaasat ikorfartuisussallu amiilaarnaqaat. Allaat oqartoqarsinnaavoq inuuinnassanerlusi toqussanerlusiluunniit pinngitsaalisamik aalajangertussanngortitaasusi. 

Eqqortorlu tassaavoq ilisseqarnata inersimasut uagut suunngilagut. Nunarsuarmi inissisimaffissi isumaqarnerpaajusoq.

Utoqqatserpunga inersimasut ilissinnut akisussaasut tamarmik sinnerlugit. Utoqqatserpunga taama akulikitsigisumik sumiginnagaasarnersi pillugu. 

Oqalugiaat ilissinnoorpoq annaasimasatsinnut eqqartortarunnaarnikuusatsinnullu. 

Imaasinnaavoq sunniuteqarluartartut pissaanermillu tigumminnittut alaqqagaasi neriullutik ullut ilaanni ajornartorsiutit nammineerlutik aaqqikkumaartut. 

Sulili maaniippusi amerlaqaagullu ilissinnik serniginnittut upperinnittullu.  
 
Inuusuttorpassuarnut aqqutinni naapissimasannut qujanaq. Asanartarnissinnut, pikkorittarnissinnut pinnissusersinnullu aamma qujanaq. Qujanaq tatigigassinga. Uannut tamanna tunissutaavoq ataqqinartoq aammalu sumiginnarusunngilassi. Nukissakka tamaasa atorlugit illersorusuppassi ajornartorsiutisilu saqqummiuttassavakka. Qujanaq naammagittarassi. Qujanaq piugassi. 

Nersornaat una ilisseqarmat piviusunngorpoq.

Kilde

Oversat af Inga Pernille Hansen

Type

Oversættelse

Tags